Å kalle de frivillige, germanske sykepleierne i det Tyske røde kors frontsøstre er ikke alltid like passende. Det var de færreste som tjenestegjorde ved frontavsnitt, i hvert fall etter mai 1943. De aller fleste ble heller stasjonert på større feltlasarett, sykehus, pleiehjem eller andre slike institusjoner et stykke bak fronten. Ifølge forfatter Egil Ulateig var det i prinsippet slik at de skulle være minst 50 kilometer bak frontlinjen, men denne praksisen ble stadig vanskeligere å opprettholde ettersom tyskerne ble drevet over på defensiven utover vårparten 1943. Det er mange eksempler på at norske DRK-søstre har vært helt fremme hvor kampene raste, og flere mistet da også livet. Andre opplevde at den Røde Armé simpelthen ‘dukket opp’ i lasarettets innkjørsel, og det skorter ikke på gruoppvekkende historier om hvilke skjebner som ventet mange av kvinnene og pasientene i slike tilfeller. Atter andre flyktet vestover mot Tyskland og håpet i det lengste på et mirakel i form av Hitlers Verwendungswaffen, gjengjeldelsesvåpen, en tysk motoffensiv eller grep etter andre mirakuløse halmstrå.

I enkelte kretser fremholdes det gjerne at ordet har en påfallende likhet med frontkjemperne, altså de mannlige frivillige i det tyske Waffen-SS – som også kjempet på østfronten. Det var beleilig, mener de, å kalle kvinnene for frontsøstre, for på den måten å sette dem i samme bås under rettsoppgjøret. At de to begrepene har en slående likhet stemmer jo, men det er ingenting som tyder på at dette begrepet har oppstått etter 2. verdenskrig, eller at det kan knyttes spesifikt til landssviksakene. Ordet kan ikke spores til Høyesteretts gemakker eller regjeringens røykfylte, hemmelige bakrom. Ordet kan muligens stamme fra Tyskland og begynnelsen av den første store konflikt i det forrige århundre, nærmere bestemt årene 1914-1918 og den første verdenskrig. I Tyskland kalte man gjerne sykepleierskene som jobbet ved frontavsnittene for frontschwester. Det norske ‘frontsøster’ har muligens en sammenheng med denne tyske tradisjonen. Det samme ordet brukes for øvrig i Danmark, Nederland og Belgia, med henvisning til kvinner som frivillig meldte seg til tjeneste i det tyske Røde Kors – akkurat samme definisjon som i Norge.

Kjøp boken Himmlers valkyrjer, og les mer om frontsøstrenes historie.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Relaterte innlegg

Frontsøstrene

Dagsavisen: «Frontsøstrene var ikke ofre»

– De norske frontsøstrene var på ingen måte nøytrale sykepleiere og humanitære hjelpearbeidere. De var en helt integrert del av Nazi-Tyskland, og var innlemmet i den regulære tyske hæren på Østfronten. Noen av dem samarbeidet Les mer …

75 år siden

Operasjon Uranus

Den 19. november 1942 – 75 år siden i dag – var begynnelsen på slutten for tyskerne i Stalingrad. Etter flere uker med planlegging og forberedelser stod de sovjetiske styrkene oppmarsjert og klare til å Les mer …

Frontsøstrene

Foredrag om frontsøstrene

Den 12. november 2017 ble «Himmlers valkyrjer» lansert på Holocaustsenteret på Bygdøy. Lanseringen bestod blant annet av et foredrag om frontsøstrene, og en spørsmålsrunde i etterkant. Dette ble filmet og kan sees i sin helhet Les mer …